Eesti English
Norsk
Estland » Miljøvern »

Miljøvern


Miljøvern og bevaring av natur har lange tradisjoner i Estland, mens bærekraftig utvikling er en relativt ny trend. Estland var et av de første land i verden som vedtok lov om bærekraftig utvikling i 1995, mens det første fuglereservat ble etablert på den lille øyen Vaika så tidlig som i 1910.

Estlands biologiske mangfold er verdt å beskytte til beste for kommende generasjoner. Mer enn 60 % av Estlands territorium er dekket av skog og våtmark og fredet areal dekker omtrent en tidel av Estlands territorium. Samtidig er folketettheten bare på 30 mennesker per kvadratkilometer noe som er langt lavere enn i de fleste europeiske land.

En av årsakene til at miljøvilkår er relativt gode i Estland er liten industriell produksjon sammen med en nedgang i jordbruksproduksjonen gjennom 1990-tallet. Produksjonsvolum samt forurensning forblir betraktelig lavere enn i Vest-Europa. I løpet av den sovjetiske okkupasjonen ble omtrent en tidel av estisk territorium, bestående for det meste av kystområder innskrenket til militær sone. Til tross for militær forurensning i disse sonene forble plante- og dyrearter uforstyrret i tiår av menneskers aktiviteter.


Miljøvern som politisk bevegelse

Oppstarten av miljøbevegelsen i Estland, som i tilfelle med andre sentral- og østeuropeiske land er tett tilknyttet uavhengighetsbevegelsen på 1980-tallet. Miljøbevegelsen utgjorde en betydelig rolle i Estland da "Fosforittkrigen" bante veien for "den Syngende revolusjon" som tilslutt førte til gjeninnføringen av uavhengighet. I denne tiden var miljøvern en akseptert måte å uttrykke frykt for en ny bølge av arbeidsinnvandrere, russifisering og nedbryting av estisk kultur fremfor en bevegelse som arbeidet bare med miljøspørsmål. I dag diskuteres miljøspørsmål bredt, hovedsakelig i sammenheng med økonomiske og sosiale tema.


Miljøvern har høy prioritet

Liberalistiske markedslover har skapt uoverensstemmelser mellom de som søker å oppnå fortjeneste og miljøvernere da bærekraftig utvikling ofte er investeringsintensiv og ikke alltid bringer rask fortjeneste. Endel næringslivsfolk synes at strengere miljølovgivning vil redusere Estlands konkurranseevne i internasjonale marked. På grunn av inntreden i EU har Estland revidert sine miljøstandarder. Selv om fremgangen i dette arbeidet ikke alltid er like synlig, blir planer gjort om til praksis i et jevnt tempo. Blant annet iverksetter Estland "forurenseren betaler" og andre relaterte prinsipp, moderne bossdeponi opprettes og målinger av miljøpåvirkninger er påbudt å gjennomføre i alle større planer og strategier.

Estlands utvikling innen miljø er ikke bare et biprodukt av inntreden i EU. Ei heller er det dukket opp bare på grunn av behov for bedring av miljøforhold. Opprinnelsen er heller at prinsippene om bærekraftig utvikling har vært en naturlig del av estisk tenkemåte i århundrer.


En naturlig levemåte

Naturen har gjennom årtusener spilt en viktig rolle i estisk åndelig tro, betraktet som en venn og beskytter. Selv om estisk livsstil har endret seg radikalt gjennom århundrene nyter esterne fremdeles en rekke aktiviteter som ikke lenger er vanlig (i noen tilfeller ikke engang er mulig) i oppdyrkede og tett befolkede Vest-Europa. Bjørne- og ulvejakt for å hindre skade på husdyr og avling, plukking av sopp og bær, fiske, svømming i åpen sjø og innsjøer, bekker og elver har endret seg fra grunnleggende behov til sunne hobbyer. Estere er overbevist om at det er en grunnleggende menneskerett å ha adgang til natur og denne retten er tilknyttet ansvar og respekt for naturen.

TopBack

© Estlands Ambassade i Oslo Parkveien 51A, 0244 Oslo, Norge tel. (47) 22 54 00 70, e-mail: embassy.oslo@mfa.ee